Rogers topp-5-liste

Nå skal tiårets beste filmer kåres og i løpet av de siste ukene har du fått servert redaksjonens personlige 5 favoritter inntil vi kårer den ultimate Ti på topp-listen i årets siste program neste torsdag.

Men fremdeles har DU muligheten til å komme med din stemme gjennom din personlige liste over de ti beste filmene fra 2000 til 2009. Kommentarfeltet fungerer ypperlig, e-post er også perfekt - eller send lista di på SMS med kodeord NOVA til 2030.
Alle bidrag teller selvsagt inn på den endelige lista.

I mellomtiden får du her redaksjonsleder Roger Grosvolds liste over filmene han mener er tiårets 5 beste:

5. La Vie En Rose (Olivier Dahan, 2007)
Historien om Edith Piaf er vakkert filmet og iscenesatt samtidig som musikken og sangene underbygger hver minste scene. Men det er Marion Cotillard's gnistrende tolkning av Piaf som virkelig gir frysninger på ryggen. En av de sterkeste og best monterte scenene er der Piaf mottar et budskap som skal kaste skygger over resten av hennes liv. Hun bryter helt sammen, sorgen og hjelpeløsheten lyser av henne der hun løper gjennom en kald og mørk leilighet for i enden av gangen komme ut på scenen hvor teppet går opp og hun står fremfor sitt publikum.
"La Vie en Rose" står for meg som det sterkeste artistportrettet på film det siste tiåret.

4. Wall-E (Andrew Stanton, 2008)
Pixar har siden «Toy Story» (1994) markert seg som de beste historiefortellere innen animasjonsfilm, og med «Wall-E» befestet de sin posisjon ytterligere der man sitter klistret til skjermen hele veien gjennom. Animasjonen er imponerende, men den kommer samtidig aldri i veien for selve historien som er velfortalt, medrivende og inspirerende. Det at man i løpet av filmens første halvtime har så godt som null dialog og like fult makter å formidle er intet mindre enn en genistrek. «Wall-E» både imponerer og gjør deg til et klokere menneske samtidig som den beviser at animasjonsfilm er mer enn «bare» barnefilm.

3. Milk (Gus Van Sant, 2008)
Sean Penn imponerer som den amerikanske politikeren og homoaktivisten Harvey Milk, og under Van Sants regi føles det som om de ulike scenene er ment å skulle gi en videre mening fremfor å skape den der kamera går inn i rollen som observatør, ikke inngriper. Samtidig representerer filmen kampen for like rettigheter samme om det gjelder legning, kjønn, rase eller religion.
Harvey Milk innledet sine offentlige taler med «I'm Harvey Milk and I'm here to recruit you». Når rulleteksten innledes er det vanskelig å ikke føle seg inspirert av Milks historie og livsgjerning.

2. The Lord of The Rings – The Fellowship of the Ring, The Two Towers & The Return of the King (Peter Jackson, 2003-2005)
Når man i retrospekt ser tilbake på filmtiåret 2000-2009 er det umulig å komme utenom Peter Jacksons episte mesterverk av en triliogi som makter bragden å holde på kvaliteten gjennom tre filmer. Samtlige filmatiske grunnelementer sitter grunnstøtt: Alt fra lyssetting, utsnitt og Howard Shores stemningsskapende musikk til skuespillere, klipp og manus. Resultatet er en filmopplevelse av de sjeldne som vil bestå der andre faller fra.

1. Lars and The Real Girl (Craig Gillespie, 2007)
Historien om Lars og dukken hans traff meg på et virkelig dypt nivå og står som en av de mest velspilte, vakreste og sjarmerende filmperler jeg har sett noensinne. Dette er filmen man skal se uten forventninger om noen bestemt sjanger og bare la historien utfolde seg fremfor deg. Det er mye søppel der ute hvor man føler seg tom etter å ha fortært det, og selv om jeg liker å spise søppel innimellom så er det forfriskende å se en film som løfter på humøret og gir deg troen tilbake på menneskeheten. «Lars and the Real Girl» er en slik film, en perle flere bør få med seg.

Er det filmer du mener jeg burde ha plassert annerledes, inkludert eller totalt utelatt? Feel free til å kommentere i vei, og underveis gi oss din liste over de ti beste filmene på novanoir(at)radionova(punktum)no så er du samtidig i konkurransen om å vinne DVD-pakke med filmer fra det siste tiåret.

Sjekk også ut tidligere lister fra redaksjonens medlemmer:
Gøte Strindler – Hanne Jakobsen – Fredrik Guneriussen – Siren Løkaas – Christian Teisnes

Hannes topp-5-liste

Som kjent skal tiårets beste filmer kåres - men i tillegg vil vi gjerne få presentert de enkelte redaksjonsmedlemmenes favoritter fra "the Noughties". Hver uke frem til kåringen vil du derfor få presentert våre personlige toppfilmer.

Synes du det er urettferdig? Legg inn dine egne lister! Kommentarfeltet fungerer ypperlig, e-post er også knall - og alle lister teller selvsagt inn på den endelige lista.

Denne gangen er det Hanne Jakobsens tur til å presentere sine høyest rangerte filmer:

1. Donnie Darko
Da 2000-tallet begynte, var jeg 13 år - og dermed har stort sett alle mine filmopplevelser skjedd dette tiåret. Den første filmen jeg ble slått i bakken av, var Donnie Darko. En fascinerende opplevelse jeg ikke klarte å legge fra meg, og som jeg trengte et par gjensyn med før jeg forsto. "Why do you wear that stupid bunnysuit?" er en replikk levert med det mest sinnsyke blikket jeg har sett fra noen på film. Favorittfilmer må etter min mening velges ut fra personlige opplevelser, og Donnie Darko kan defineres som mitt første, betydningsfulle møte med film - som gir den en garantert plass på lista.


2. The Lord of the Rings
Er det mulig å si noe meningsfylt om kvaliteten på LOTR-trilogien som ikke allerede er sagt? Jeg tror ikke det, så dermed blir min kommentar ganske enkelt: pur nytelse.



3. Låt den rätte komma in
Min fascinasjon med vampyrer strekker seg langt tilbake, men at den skulle kulminere i de svenske forsteder hadde jeg ingen anelse om. Låt den rätte komma in er den perfekte skrekkfilm - fantastisk skummel, uforståelig, og med det lille ekstra. I denne filmen er det det såre og vakre vennskapet mellom de to barna (i gåseøyne?) som pusher den fra å være en skummel film om noe sært til å bli en vakker film om noe viktig. Dette er gaven jeg skal gi til alle Twilightfans - you don't know what you're missing.


4. Hunger
Hunger ble meg anbefalt, men jeg gikk inn og så den med mye skepsis - ikke min greie, tenkte jeg. Etter rundt seks minutter sluttet jeg med alt jeg drev med, sluttet og prate og bare stirret den resterende drøye timen. Hunger, historien om de sultestreikende irene som kjempet for uavhengighet, er et kunstverk av en film, som griper deg i hjerterota. Du blir fascinert, engasjert, frastøtt, forelsket og hatefull - for å nevne noen. Steve McQueen har laget et mesterverk jeg ikke ble kvitt, og som jeg rett og slett ikke ønsker å prate om med noen - bare for å ikke ødelegge opplevelsen.


5. Spirited Away (Chihiro og heksene)
Spirited Away var mitt første møte med Studio Ghibli, som senere har blitt en enorm kilde til gode stunder. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke forstod "greia" første gang - den japanske fortellerteknikken krever litt tilvenning når man er fødd opp på Disneys relativt simple historier. Men fortellingen om lille Chihiros eventyrer er langt mer fantastisk og engasjerende enn Disney, og det er det fremmede som gjør filmen til et nytt, lite underverk hver gang jeg ser den. Legg på en drage og spøkelser, og jeg er solgt.


Sjekk også ut tidligere lister fra redaksjonens medlemmer:
Gøte Strindler

Gøtes topp-5-liste:

Fordi verden (dessverre) er demokratisk, kan ikke vi i redaksjonen få med alle våre favorittfilmer på den endelige topp 10-lista over tiårets filmer. Det syntes vi var for ille, og dermed bestemte vi oss for å legge ut våre egne topp 5-lister på bloggen. Les, nyt, lær og - om du synes smaken vår suger - skjell oss ut i kommentarfeltet (PS: Det er også lov til å rose).

Først ute er Gøte Strindler, vår eminente journalist og deltidstekniker:

1. Lord of the Rings – Fellowship of the Ring, Two Towers og Return of the King
Første plassen min trenger egentlig ikke noen argumenter for

hvorfor den havner der den havner. Alle vet hvilket storslagent episk prosjekt disse tre filmene er, alle vet hvor mange Oscar de vant (4 til Fellowship, 2 til Two Towers og 11 til Return of the King = 17 til sammen) pluss et utall andre priser, hvor mye penger de spilte inn, hvor mange stjerner osv. Alt dette spiller egentlig ikke noen rolle for meg; det var selve opplevelsen som var så stor som gjør at den ender opp på første! Takk Peter Jackson. Nuff said!

2. Cidade de Deus (City of God)
Det blir ikke bedre og kulere enn dette. Historien er utrolig fengende, karakterene er det så mange av og alle er noe man kan tro på. De er samtlige fascinerende, og alt er bundet sammen av en fortellerteknikk som Tarantino bare kan drømme om. Portugisisk tok en pallplassering i vakreste språk . Og for å gjøre det bedre så er det bygget rundt den faktiske historien fra favelaen i Rio. Drug dealers are king. Old man = 30 years old. Fantastisk!


3. Waking Life
Den første filmen hvor alt var rotorscoping. Jeg elsker denne filmen; den går igjennom masse tanke-eksperimenter på en måte som får det til å sitte inne i hodet ditt. Jeg fikk mer ut av denne filmen på under to timer en jeg fikk ut av et helt semester med exphil. I tilleg til dette bindes alt sammen av et såpass fascinerende tema som drømmer. Det er et filosofisk koltbord med fantastiske bilder og musikk og ikke minst ALT ER NYTT; det er en form jeg ikke hadde sett før.


4. District 9

Jeg har gått å lengtet etter en sci-fi film jeg virkelig kan elske. Og så kom den, gitt. Blandingen mellom slummen i Sør-Afrika (se Tsotsi og Jerusalema) og legg på en godt forklart fremtid. Legg på utrolig kule romvesener og den beste åpningen på en sånn type film som noensinne er laget. Sinnsyke actionsekvenser; som jeg kan være enig om at er i overkant mye; men de er i gjengjeld morsomme og kjempebra laget. Store skuespillerprestasjoner. Kjempegøy og et kick til mennekset = the real bastard of the verse.

5. Royal Tenenbaums

Dette er nok den mest personlige filmen jeg har på topp-5-lista mi. Helt fra åpingen på denne filmen med en versjon av Hey Jude i orkesterform var jeg forelsket. Dette er filmen jeg setter på når jeg er lei meg og vips, så er jeg ikke det noe mer. Karaktergalleriet er det beste jeg har vært borti; fra Royal himself til Eli Cash og selfølgelig Bill Murray som Raleigh og ikke minst Pagoda; men her skulle jeg ramset opp alle….og vet du hva? Det gjør jeg: Etheline, Chas, Margot, Richie, Chas….nei jeg trenger ikke det; men de skulle alle vært med…..alle sammen . De er rare og fantastiske og totalt dysfunksjonelle….genier hel gjengen. Mark Mothersbaugh ble min favoritt komponist og all musikkener genial……Wes Anderson er igjen et geni med sin egne stil….. ”I always wanted to be a Tenenbaum”