onsdag 2. desember 2009

Fredriks topp 5 fra 2000-tallet

1. Vår, sommer, høst, vinter . . . og vår (Kim Ki-duk, 2003)

Kim Ki-duk er kjent for sine ekstreme filmer i hjemlandet Sør-Korea, men her har han snudd helt om. Vi følger en buddhistmunk som bor ute på et flytende tempel i en forlatt innsjø. Hver årstid er en periode i munkens liv, slik vårt eget liv også kan deles inn i årstider. Handlingen er kanskje ikke for alle, og filmen går i et rolig, mediterende tempo. Filmen er nesten ribbet for dialog, men Kim Ki-duk klarer å formidle følelser gjennom håndbevegelser, blikk og symboler. Om det finnes filmer som transcenderer mediet er dette en av de sterkeste kandidatene gjennom tidene!

2. In the Mood For Love (Wong Kar-Wai, 2000)

2000-tallet åpnet med det som skulle vise seg å være en av de beste filmene som kom ut i løpet av tiåret; In the Mood For Love. Med glidende kameraføringer, rødtoner og et musikkspor som fortsatt hjemsøker mine drømmer klarer Wong å skape en feberhet romanse jeg aldri har sett maken til. Filmen er satt til 1962, Hong Kong og er et melankolsk tilbakeblikk på en by som har gjennomgått vannvittige endringer. Tony Leung og Maggie Cheung er to av de beste skuespillerne vi har fra den østlige delen av kloden og gjør her kanskje sine beste roller noensinne.

3. Nobody Knows (Hirokazu Kore-eda, 2004)

Fra en av Japans mest spennende regissører i dag kommer filmen Nobody Knows. Den er basert på en sann historie ("The West Sugamo 4 Abandoned Children Incident") om fire barn som ble forlatt av sin mor i en leilighet i Tokyo. Hirokazu Kore-eda får virkelig utbytte av sin dokumentarisktiske stil og de improviserte rolleprestasjonene fra de uprofesjonelle barneskuespillerne er kanskje noe av det sterkeste jeg har sett. Jeg har ikke sett en film som på samme måte lar oss seere se gjennom et barns øyne på denne måten. Poesi og realisme har sjeldent vært så tett knyttet sammen.

4. Hunger (Steve McQueen, 2008)
IRAs fanger bestemte seg i 1981 for å sultestreike for sine rettigheter, og filmen Hunger er en poetisk fremstilling av den virkelige hendelsen. Steve McQueen er videokunstner, noe som gjenspeiles i de lange tagningene og mangelen på musikk. Men til tross for dette klarer han å skape en klaustrofobisk og engasjerende film som overbeviste meg om at sult er en av de forferdeligste måtene å dø på. Skuespillerne er underlagt historien, men glimter til med en scene der kamera står stille i rundt 20 minutter - i en samtale mellom en prest og en fange. Hunger er rå, men samtidig vakker. Menneskelig og umenneskelig på en gang.

5. Taxidermia (György Pálfi, 2006)

Øst-europeere har en flott tendens til å se tilbake på historiens forferdeligheter med et humoristisk blikk, og Taxidermia fra Ungarn er intet unntak. Vi følger bestefar, far og sønn gjennom tre viktige tidsepoker i Ungarns historie. Alt med en beksvart, herlig humor. Men også symboler og absuditeter som fikk meg til å researche Ungarns historie etter at filmen sluttet. Taxidermia har spisekonkurranser der vinneren får en tur til Norge, unge, seksuelt frustrerte soldater som har sex med griser og utstopping av mennesker. Filmen blir dermed for spesielt interesserte, men om du har mage til det er Taxidermia er en opplevelse som vil slå deg i bakken.

Ja, det var det. Synes du jeg er for anti-amerikansk? Eller kanskje bare elitistisk? Legg inn dine egne lister! Kommentarfeltet her kan brukes, e-post til novanoir[alfakrøll]radionova.no er veldig greit og lista di teller selvsagt inn på den endelige lista.

Sjekk også ut tidligere lister fra redaksjonens medlemmer:
Gøte Strindler - Hanne Jakobsen

3 kommentarer:

  1. Kommentere...pandomere....kritisere...

    Heisann sveisann!

    Smaken er som kjent som baken. Men jeg kan ikke la disse listene stå der som hellige kuer. Jeg må komme med et par innspill.

    I motsetning til Hanne så ble min filminteresse dannet på det fantastiske 90-tallet. Men mange filmer fra dette århundre har har også satt spor og gjort inntrykk. Spesielt begeistret, som dere vil se, er jeg for den uavhengige filmbølgen med feel-good-and-a-bit-sad-at-the-same-time-filmer.

    Martins supredupre mega-liste

    1. Lost in Translation

    Dette er filmen jeg alltid kommer tilbake til. Og om man skal se bort i fra sjangre, og plukke en film som hever seg over alle andre fra dette tiåret, må det bli denne. Lost in Translation er en fryd for øyet, ørene og ikke minst ganen. For dette er en av de filmene som innbyr til et glass whiskey. Mhmmmmm...

    Jeg kunne sagt mer. Lar det bli med det.

    2. Juno

    På andreplass ble det fort verre. Det er vanskelig å sammenligne sjangre. Men jeg falt ned på denne perlen. Juno er en morsom, tankevekkende og musikalsk diggbar. Tre ting jeg liker godt. Og ja, Ellen Page. Nuff said :D

    3. Once

    Vi tar en "liten" film til. Vel. Dette er på mange måter en av disse filmene som blir oppdaget, og så gjør jungeltelegrafen resten. Jeg så den selv på Kosmorama, og ble ekstremt begeistret. En musikalfilm som egentlig ikke er det heller. Fisefint.

    4. Serenity

    Jeg kunne nok ha tatt med mange andre bliglad-filmer på denne lista, men føler jeg også må tenke i andre baner. Og da er det vel naturlig å trekke frem den bestee sci-fi filmen som er laget dette tiåret. Joss Whedon, mannen bak buffy og angel, har fornyet min kjærlighet for sjangeren. Det startet med at tv-serien Firefly, som kun fikk en sesong på amerikansk fjernsyn, fikk kultstatus. Whedon bestemte seg da for å lage en film over samme lest.

    Både filmen og tv-serien anbefales på det varmeste.

    5. The Matrix Reloaded

    Så må jeg nesten ta med noe uforskammet kontroversielt. For jeg er nok den eneste jeg kjenner som likte denne filmen. Den byr på noe herlig berkeley-ish over seg. Og med mye svevende tankegods. Bare dumt at den kom rett etter en film som kanskje er litt oppskrytt.

    Om jeg ikke skulle velge å legge meg på den kontroversielle linjen, ville jeg kanskje ha tatt med filmer som Briller, Superbad eller the Waitress, i stedet.

    Det er laget mange gode filmer innenfor hva jeg vil si min smak, og i så måte vært et godt tiår. Blir spennende å se hvordan de mange utfordringene som Hollywood vil måte påvirker filmskapingen i tiden fremover.

    Takk for meg :D

    Mvh

    Martin

    SvarSlett
  2. Takk for lista. Må si jeg ble overrasket når du kliner til med en skikkelig independent liste og så kommer med den femteplassen! Herlig.

    Jeg kan forøvrig anbefale deg In the Mood for Love om du ikke har sett den. Unge frøken Coppola takket regissør Wong Kar-Wai for inspirasjonen til Lost in Translation når hun vant en eller annen pris.

    SvarSlett
  3. hurra for Firefly! Serenety funket også....River Tam er fantastisk! hun som spiller inara spiller for tiden bad-alien i V....som ikke funker like bra.....

    Jeg er som du vet heeeelt uenig med deg på Lost in Transalation....drit film! Uhhhhh så spennende "hva var det han visket til henne på slutten"....blueh.....

    Once var bra.....den første låta de spiller sammen i pianosjappa var veldig ålreit....

    Personlig og god liste!

    SvarSlett