Glede seg 2010

Nytt tiår, nytt år, ny Doctor. Jeg gleder meg til dette filmåret!
Det er masse spennende som skal skje.

Den første og mest åpenlyse er kanskje Alice in Wonderland. Laget av Tim Burton og med navn som Johnny Depp, Helena Bonham Carter og Anne Hathaway er dette allerede noe å glede seg til. Men om man ser litt nærmere på rollelisten så dukker det opp overraskende mange andre navn vi kjenner og elsker fra før, særlig for oss som har de britiske øyer et spesielt sted i hjertet. Christopher Lee er The Jabberwock, Michael Sheen er The White Rabbit, Alan Rickmann er The Caterpillar og hipp hipp hurra Matt Lucas fra Little Britain spiller Tweedledee og Tweedledum. Dette er rollelista fra drømmene! Selve Alice spilles av relativt ukjente Mia Wasikowska fra Australia og som andre senere store navn fra down under har også hun vært med på den beste krokodillefilmen noensinne; nemlig Rouge fra 2007. Etter 3D magien til James Cameron blir det også spennende å se hvordan Tim Burton vil velge å bruke denne nye faktoren i film. Det er i hvert fall ingen tvil om at Nova Noir som helhet og meg personlig gleder oss/meg til denne filmen.


I samme tidsperiode som Alice er det flere andre filmer å glede seg til; Tomme Tønner, Casa Negra, The Princess and the Frog, Whip It, Where the Wild Things Are, Micmacs, Mikkel Rev og 9 er bare noen og jeg kunne fokusert på hver enkelt av dem. Men jeg vil hoppe litt i tid og snakke om det som jeg kanskje gleder meg mest til. Du tror kanskje det er Predator med Adrien Brody eller Iron Man 2 med Rourke som skurken men akk nei det er Tron Legacy som har fått pulsen min til å øke mest. Se for deg Tron med 25 års CGI utvilkling i baken. Se for deg Tron fra 1982 i 3D. Og selv om det har gått mange mange år så er Jeff Bridges fortsatt med. I dette legendariske universet har han fått med seg Michael Sheen og et par pene damer. Det er en haug av filmer som har ”potensiale” som i større eller mindre grad blir innfridd, Tron Legacy har et enormt potensiale så da er det bare å vente å se. Det som er litt fishy med dette er regissøren Joseph Kosinski. Denne mannen er totalt ukjent. Han har ikke laget en eneste spillefilm før og så får han denne store jobben. Det han i midlertidig har gjort er å lage noen reklamefilmer som snudde min skepsis i hvert fall littegrann. Bare se på dette:



Jävlar så kult dette kan bli.

Jeg skal komme tilbake med mer godsaker å glede seg til i tiden fremover, men enn så lenge begynner Tomme Tønner, Menn som Stirrer på Geiter, Polytechnique og Pelle Politibil denne uken. Kos dere!

Gøte

Gøtes topp-5-liste:

Fordi verden (dessverre) er demokratisk, kan ikke vi i redaksjonen få med alle våre favorittfilmer på den endelige topp 10-lista over tiårets filmer. Det syntes vi var for ille, og dermed bestemte vi oss for å legge ut våre egne topp 5-lister på bloggen. Les, nyt, lær og - om du synes smaken vår suger - skjell oss ut i kommentarfeltet (PS: Det er også lov til å rose).

Først ute er Gøte Strindler, vår eminente journalist og deltidstekniker:

1. Lord of the Rings – Fellowship of the Ring, Two Towers og Return of the King
Første plassen min trenger egentlig ikke noen argumenter for

hvorfor den havner der den havner. Alle vet hvilket storslagent episk prosjekt disse tre filmene er, alle vet hvor mange Oscar de vant (4 til Fellowship, 2 til Two Towers og 11 til Return of the King = 17 til sammen) pluss et utall andre priser, hvor mye penger de spilte inn, hvor mange stjerner osv. Alt dette spiller egentlig ikke noen rolle for meg; det var selve opplevelsen som var så stor som gjør at den ender opp på første! Takk Peter Jackson. Nuff said!

2. Cidade de Deus (City of God)
Det blir ikke bedre og kulere enn dette. Historien er utrolig fengende, karakterene er det så mange av og alle er noe man kan tro på. De er samtlige fascinerende, og alt er bundet sammen av en fortellerteknikk som Tarantino bare kan drømme om. Portugisisk tok en pallplassering i vakreste språk . Og for å gjøre det bedre så er det bygget rundt den faktiske historien fra favelaen i Rio. Drug dealers are king. Old man = 30 years old. Fantastisk!


3. Waking Life
Den første filmen hvor alt var rotorscoping. Jeg elsker denne filmen; den går igjennom masse tanke-eksperimenter på en måte som får det til å sitte inne i hodet ditt. Jeg fikk mer ut av denne filmen på under to timer en jeg fikk ut av et helt semester med exphil. I tilleg til dette bindes alt sammen av et såpass fascinerende tema som drømmer. Det er et filosofisk koltbord med fantastiske bilder og musikk og ikke minst ALT ER NYTT; det er en form jeg ikke hadde sett før.


4. District 9

Jeg har gått å lengtet etter en sci-fi film jeg virkelig kan elske. Og så kom den, gitt. Blandingen mellom slummen i Sør-Afrika (se Tsotsi og Jerusalema) og legg på en godt forklart fremtid. Legg på utrolig kule romvesener og den beste åpningen på en sånn type film som noensinne er laget. Sinnsyke actionsekvenser; som jeg kan være enig om at er i overkant mye; men de er i gjengjeld morsomme og kjempebra laget. Store skuespillerprestasjoner. Kjempegøy og et kick til mennekset = the real bastard of the verse.

5. Royal Tenenbaums

Dette er nok den mest personlige filmen jeg har på topp-5-lista mi. Helt fra åpingen på denne filmen med en versjon av Hey Jude i orkesterform var jeg forelsket. Dette er filmen jeg setter på når jeg er lei meg og vips, så er jeg ikke det noe mer. Karaktergalleriet er det beste jeg har vært borti; fra Royal himself til Eli Cash og selfølgelig Bill Murray som Raleigh og ikke minst Pagoda; men her skulle jeg ramset opp alle….og vet du hva? Det gjør jeg: Etheline, Chas, Margot, Richie, Chas….nei jeg trenger ikke det; men de skulle alle vært med…..alle sammen . De er rare og fantastiske og totalt dysfunksjonelle….genier hel gjengen. Mark Mothersbaugh ble min favoritt komponist og all musikkener genial……Wes Anderson er igjen et geni med sin egne stil….. ”I always wanted to be a Tenenbaum”