Rogers topp-5-liste

Nå skal tiårets beste filmer kåres og i løpet av de siste ukene har du fått servert redaksjonens personlige 5 favoritter inntil vi kårer den ultimate Ti på topp-listen i årets siste program neste torsdag.

Men fremdeles har DU muligheten til å komme med din stemme gjennom din personlige liste over de ti beste filmene fra 2000 til 2009. Kommentarfeltet fungerer ypperlig, e-post er også perfekt - eller send lista di på SMS med kodeord NOVA til 2030.
Alle bidrag teller selvsagt inn på den endelige lista.

I mellomtiden får du her redaksjonsleder Roger Grosvolds liste over filmene han mener er tiårets 5 beste:

5. La Vie En Rose (Olivier Dahan, 2007)
Historien om Edith Piaf er vakkert filmet og iscenesatt samtidig som musikken og sangene underbygger hver minste scene. Men det er Marion Cotillard's gnistrende tolkning av Piaf som virkelig gir frysninger på ryggen. En av de sterkeste og best monterte scenene er der Piaf mottar et budskap som skal kaste skygger over resten av hennes liv. Hun bryter helt sammen, sorgen og hjelpeløsheten lyser av henne der hun løper gjennom en kald og mørk leilighet for i enden av gangen komme ut på scenen hvor teppet går opp og hun står fremfor sitt publikum.
"La Vie en Rose" står for meg som det sterkeste artistportrettet på film det siste tiåret.

4. Wall-E (Andrew Stanton, 2008)
Pixar har siden «Toy Story» (1994) markert seg som de beste historiefortellere innen animasjonsfilm, og med «Wall-E» befestet de sin posisjon ytterligere der man sitter klistret til skjermen hele veien gjennom. Animasjonen er imponerende, men den kommer samtidig aldri i veien for selve historien som er velfortalt, medrivende og inspirerende. Det at man i løpet av filmens første halvtime har så godt som null dialog og like fult makter å formidle er intet mindre enn en genistrek. «Wall-E» både imponerer og gjør deg til et klokere menneske samtidig som den beviser at animasjonsfilm er mer enn «bare» barnefilm.

3. Milk (Gus Van Sant, 2008)
Sean Penn imponerer som den amerikanske politikeren og homoaktivisten Harvey Milk, og under Van Sants regi føles det som om de ulike scenene er ment å skulle gi en videre mening fremfor å skape den der kamera går inn i rollen som observatør, ikke inngriper. Samtidig representerer filmen kampen for like rettigheter samme om det gjelder legning, kjønn, rase eller religion.
Harvey Milk innledet sine offentlige taler med «I'm Harvey Milk and I'm here to recruit you». Når rulleteksten innledes er det vanskelig å ikke føle seg inspirert av Milks historie og livsgjerning.

2. The Lord of The Rings – The Fellowship of the Ring, The Two Towers & The Return of the King (Peter Jackson, 2003-2005)
Når man i retrospekt ser tilbake på filmtiåret 2000-2009 er det umulig å komme utenom Peter Jacksons episte mesterverk av en triliogi som makter bragden å holde på kvaliteten gjennom tre filmer. Samtlige filmatiske grunnelementer sitter grunnstøtt: Alt fra lyssetting, utsnitt og Howard Shores stemningsskapende musikk til skuespillere, klipp og manus. Resultatet er en filmopplevelse av de sjeldne som vil bestå der andre faller fra.

1. Lars and The Real Girl (Craig Gillespie, 2007)
Historien om Lars og dukken hans traff meg på et virkelig dypt nivå og står som en av de mest velspilte, vakreste og sjarmerende filmperler jeg har sett noensinne. Dette er filmen man skal se uten forventninger om noen bestemt sjanger og bare la historien utfolde seg fremfor deg. Det er mye søppel der ute hvor man føler seg tom etter å ha fortært det, og selv om jeg liker å spise søppel innimellom så er det forfriskende å se en film som løfter på humøret og gir deg troen tilbake på menneskeheten. «Lars and the Real Girl» er en slik film, en perle flere bør få med seg.

Er det filmer du mener jeg burde ha plassert annerledes, inkludert eller totalt utelatt? Feel free til å kommentere i vei, og underveis gi oss din liste over de ti beste filmene på novanoir(at)radionova(punktum)no så er du samtidig i konkurransen om å vinne DVD-pakke med filmer fra det siste tiåret.

Sjekk også ut tidligere lister fra redaksjonens medlemmer:
Gøte Strindler – Hanne Jakobsen – Fredrik Guneriussen – Siren Løkaas – Christian Teisnes

Christians topp-5 gjennom 2000-tallet

Da jeg fikk vite at jeg skulle nominere 5 filmer til Nova Noirs 10-på-topp-filmliste fra 2000-tallet, bestemte jeg meg raskt for å velge filmer ut fra sjanger og ikke bare smak. På den måten kunne jeg inkludere filmer jeg nødvendigvis ikke holder som de absolutt 5 beste dette tiåret, men som jeg allikevel syns bør få en oppmerksomhet på tampen av 2009.

Beste Drama:
Der Untergang (2004)
Regi: Oliver Hirschbiegel
Der Untergang kom på kino i Norge i 2005 mens jeg var dypt inne i teoretiske filmstudier ved Høgskolen i Lillehammer. Det som gjør at Der Untergang havner på topp er uten tvil den fantastiske rolletolkningen Bruno Ganz gjør når han portretterer Hitlers siste dager i bunkeren under 2. verdenskrig. Han greier å menneskeliggjøre Adolf Hitler, vår tids kanskje mest forhatte mann. Filmteknisk er Der Untergang fantastisk og bidrar til en realistisk, psykologisk og klaustrofobisk framstilling av en av 1900-tallets viktigste historiske hendelser.



Beste Dokumentar:
Touching the Void (2003).
Regi: Kevin MacDonald
Touching the Void inneholder alle elementene som skal til for å lage en vellykket dokumentarfilm. Historien er ekstremt gripende. Touching the Void forteller historien om Simon & Joe som med sin trang til å sprenge grenser bestemmer seg for å bestige fjellet Siula Grande i Peru, noe ingen tidligere har klart å gjennomføre. Selvsagt går det galt og det er her Touching the Void løfter seg fra en gjennomsnittelig klatredokumentar på National Geographic. Hjerteskjærende og dramatiske intervjuer gjort med hovedpersonene akkompagnert med en gripende dramatisering av hendelsene med profesjonelle skuespillere i Chamonix forteller en helt usannsynlig historie om to ekstreme personers kamp mot enorme naturkrefter. Aldri har fjellet blir framstilt villere og vakrere på film enn i Touching the Void. Men det er historien som fortelles som setter det dypeste intrykket i dette monsteret av en dokumentarfilm.


Beste Komedie:
The Hangover (2009).
Regi: Todd Phillips
Jeg måtte altså helt til slutten av 2000 tallet før det dukket opp en komedie som satte i gang latterbrølene mine på en slik måte som The Hangover gjorde. Filmen er helt konge. Hvordan beskrive en film som apellerer til min humoristiske sans? Vel, det er ikke lett, men det som gjør at den scorer høyest av alle komedier som er sluppet de siste 10 årene er nok hvordan den er bygget opp. Kompisgjengen drar til Vegas for å feste. Det er utdrikningslag og det tar helt av med alle de rette elementene. Sex, dop, alkohol, kidnapping, horer, Mike Tyson, vulgaritet og så videre og så videre og så videre... Dagen derpå husker ingen noe og brudgommen er borte. Hva skjedde i går? Det geniale med The Hangover er nettopp denne oppnøstingen av gårsdagens eskapader. Her har du alle de klassiske typene i et kompismiljø og skuespillerne er så bra castet. The Hangover er komisk timing i toppklasse, og er etter min smak DEN beste komedien på 2000-tallet.


Beste Norske:
Sammen (2009).
Regi: Matias Armand Jordal
Det er ekstremt trist, leit og ikke minst synd at Sammen ble forbigått i stillhet i media og blant publikum i begynnelsen av 2009. Dette er en film som beskriver hvor vanskelig et familieforhold mellom far og sønn kan være etter at mor brått blir revet bort. Hva skjer den dagen da hele verden bryter sammen og hvordan er veien tilbake til en tilnærmet normal hverdag? Det er temaet i Sammen, og den kunne fort ha endt opp som nok en norsk hverdagsrealistisk dramafilm. Men den innehar imidlertid elementer som hever den langt over gjennomsnittet. Rolleprestasjonene levert av Fritjof Såheim og Odin Waage føles så virkelig, og det er så sårt og hjerteskjærende som jeg aldri har sett av norske skuespillere tidligere. Regien er helstøpt, manuset er bunnsolid og gir meg totalt sett en tilnærmet ultimat filmopplevelse. Det er det få, om ingen norske filmer som har klart tidligere. Sammen er den beste norske filmen på 2000-tallet.


Beste Film:
City of God (2002).
Regi: Fernando Meirelles
City of God er den ultimate filmopplevelsen. Den ULTIMATE! Alt stemmer 100% i dette eposet av en film. Handlingen er lagt til den skitne favelaen i Rio de Janeiro hvor gjengene regjerer. Det er dop og kriminalitet som råder, men samtidig så er den indre justisen med på å bidra til en viss stabilitet blant folkene som bor der. Historien lever på så mange ulike plan ,og filmen endrer radikalt bilde halvveis på grunn av en enkelt hendelse. Gjennom hovedpersonen Rocket fortelles historien om hvordan Lil Ze og Bene stiger i gradene fra gategutter til total dominans i favelaen. Det er rått og det føles ekte, mye på grunn av totalt ukjente og uskolerte skuespillere som kjenner miljøet fra innsiden. Andre del av historien er et vilt krigsepos som beskriver det totale kaoset som råder når det ikke lenger finnes noen rollemodeller som kan kontrollere organismen kalt favelaen. Rent visuelt er City of God en nytelse jeg aldri før har sett på film. Kameraføringen, fargene, miljøbeskrivelsene og karakterene er av en så høy kvalitet at jeg blir lamslått hver gang jeg setter på filmen. Dette er filmen jeg aldri vil gå lei av så lenge jeg lever og er ikke bare 2000-tallets beste film etter mitt syn, men tidenes beste.

Er du uenig? Provosert? Enig?
Syns du ikke argumentene mine holder mål? Vel jeg tar gjerne en diskusjon så det er bare å kommentere på hva jeg har skrevet. Kjør debatt:)

Sjekk også ut tidligere lister fra redaksjonens medlemmer:
Gøte Strindler - Hanne Jakobsen - Fredrik Guneriussen - Siren Løkaas

Sirens liste over de 5 vidunderligste filmene fra 2000-tallet!

Her kommer min topp 5-liste og om du vil vite mer om filmene er det bare å trykke på tittelen på den filmen i listen du er interessert i og så vil denne magiske inter-highway linken slenge deg rett til den passende imdb siden, enjoy!

5. Napoleon Dynamite (2004)
Jeg elsker komedier, men dessverre føler jeg det lages flere dårlige enn gode komedier. Napoleon Dynamite må derfor på listen fordi den er både bra og dårlig i en sær og nydelig liten tidlig 90-talls pakke. Den er sammensatt av de mest ukomfortable karakterer som er ”tapere” på alle tenkelige måter satt i et tiår med lite flatterende vokabular og mote. Igjennom disse skaper duoen Jared og Jerusha Hess et unikt verdensperspektiv som man enten elsker eller hater og alle kan kjenne seg igjen i på en eller annen måte. Jeg fant min indre(og ytre) særhet en mye bedre egenskap da jeg så denne filmen mens jeg gikk på highschool i en liten by i Missouri.


4. Sin City (2005)
Er et sanselig og estetisk mesterverk. Uansett om man har lest den grafiske novellen den er basert på eller ikke vil man elske denne stjernespekkede innovasjonen i filmskapning. Som skap-nerd setter jeg stolthet i å ”lese før man ser” og ofte kan det ødelegge en filmopplevelse (som for meg med Watchmen), men denne er utrolig bra både i og utenfor den litterære kontekst.



3. The Assasination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007)
Dette er en vidunderlig skitten og mørk film. Jeg følte at jeg ble dradd inn i de kalde kanadiske Rocky Mountains og inn i en historie jeg ikke hadde brydd meg om hvis det ikke var for de vidunderlige skuespillerprestasjonene til Casey Affleck og Brad Pitt. Om ikke dette var nok er filmmusikken laget av den geniale Nick Cave som finner essensen i hver scene. Det er et samarbeid mellom filmskaper, komponist og skuespiller som har skapt noe hjerteskjærende og magisk.


2. Wristcutters: A love story (2006)
"What can I do about it now, kill myself again?" Da jeg så denne filmen for første gang var det utelukkende fordi Tom Waits var med i den, men det hadde jeg glemt et par minutter inn i filmen fordi dette er en nyskapende film med et utrolig detaljert plot. Den bruker kontraster og uberegnelig musikk til å fortelle en nydelig og viktig fortelling, samt å viser det at selvmord ikke er svaret eller løsningen uansett hvor langt nede man føler seg. Troverdig, full av medmenneskelig kjærlighet og en karakter basert på Eugene Hütz fra Gogol Bordello, kan det bli bedre?!

Og sist men ikke minst

1. Le fabuleux destin d'Amélie Poulain (2001)
Denne filmen er nydelig av mange grunner, men den er spesielt viktig for meg fordi dette er historien om en så godhjertet og positive person at den skaper et bilde av den typen menneske jeg skulle ønske jeg kunne være. Fargespillet som spiller en viktig rolle i hvorfor denne filmen er så bra komplimenterer det naive og spesielle ved Amelie og det særeste skybrudd og snodigste Zorro-maske kan ikke gjøre filmen mindre troverdig. Den perfekte film for alle anledninger og får meg til å felle en lykkelig tåre hver gang jeg ser den.

Synes du dette er en helt absurd topp 5-liste så vil jeg at DU skal kommentere, lage din egen eller kanskje bare laste opp et bilde av deg selv som flipper meg da bird og ikke minst kan du bruke din (eller min)utmerkede filmsmak til å vinne DENNE konkurransen!

Siren

Sjekk også ut tidligere lister fra redaksjonens medlemmer:
Gøte Strindler - Hanne Jakobsen - Fredrik Guneriussen

KONKURRANSE

På fredag har Luc Bessons familiefilm "Arthur og Maltazards hevn" premiere i Norge, og i den anledning gir vi i Nova Noir bort premier til et par heldige vinnere.

Gavepakken består av:

* Den første filmen i serien om Arthur: «Arthur og Minimoyene»
* «Arthur og Maltazards hevn» bag og plakat
* To Norgesbilletter til «Arthur og Maltazards hevn»

For å sikre deg en slik pakke trenger vi svar på følgende spørsmål:

Maltazard er navnet på Arthurs ondskapsfulle nemesis, og i de engelsktalende versjonene av filmene har han operert med to ulike stemmegivere. Hva er navnet på de to rockelegendene som har gitt engelske stemme til Maltazard?

Send mail med riktig svar til novanoir(at)radionova(punktum)no og skriv navn og telefonnummer, eller send SMS med kodeord NOVA til 2030.

Siste frist for å svare på konkurransen er midnatt torsdag 3. desember.

Måtte den beste vinne!

Bollywood og julegleder

Det nærmer seg ubønnhørlig jula, noe som ikke minst merkes på stressnivået på utallige lesesaler. Men man trenger en pause mellom teorier, modeller og pensumlitteratur, og Nova Noir gir deg en times pusterom torsdag morgen klokka 10:00 på FM 99,3.

På menyen står blant annet kongen av Bollywood, Aamir Khan, og de moderne juleklassikerne «The Nightmare before Christmas» og «Grinchen». Vi har sjekket status for norsk film i det vi forlater 2009 og serverer deg anmeldelse av blant annet den franske «Séraphine» og tiårets store skrekksuksess, «Paranormal Activity».

Vi høres klokken 10:00 på FM 99,3.

BONUSMATERIALE: Aamir Khan

AAMIR KHAN

- the Ace of Bollywood

Aamir Khan er den skuespilleren som går lengre enn langt for å bli den karakteren han skal være. Bollywoods mest etterspurte og høyest lønnede skuespiller spiller bare i en film om gangen. Han velger filmer som alle andre forkaster, og han sørger for å le høyt når han ler sist. Derfor er han best og ubestridt.

Hør Usman Chaudhrys innslag om Aamir Khan på Nova Noir 03.12.09 her.

Snacks og annet dilldall:

CNN Intervju

Aamirs Ghajini-workout: Fra slask til hulk Part 1 Part 2

Back 2 reality: Fra hulk til 20-something åring

Mer fakta på Wikipedia

Aamir Khans blogg

Hvis du fikk med deg innslaget om Aamir Khan husker du kanskje at Usman nevner at Aamir bokstavelig talt ble full for en scene i 1996-filmen Raja Hindustani?

Vel... Han gjorde det igjen! Nå har han fått med seg sine kollegaer Sharman Joshi og Madhavan.

De tre har hovedrollene i filmen 3 Idiots. Sjekk ut her.

Aamir Khan er mye mer enn en skuespiller. Han er en trendsetter, en som går mot strømmen, genial produsent og filmskaper uten like. Hvis du får øynene opp for denne mannen vil du garantert bli enda mer stolt av det som hjertet ditt banker for: filmer.

Hans neste film, 3 Idiots, har premiere 25. desember!

Vær ekstra oppmerksom rundt denne tiden for mest sannsynlig vil den vises her i lille Norge også. Les mer om filmen på Wikipedia, og jeg kan love deg at alle indere og pakistanere i HELE verden gleder seg til denne julegaven. Uff... 22 dager igjen...

Fredriks topp 5 fra 2000-tallet

1. Vår, sommer, høst, vinter . . . og vår (Kim Ki-duk, 2003)

Kim Ki-duk er kjent for sine ekstreme filmer i hjemlandet Sør-Korea, men her har han snudd helt om. Vi følger en buddhistmunk som bor ute på et flytende tempel i en forlatt innsjø. Hver årstid er en periode i munkens liv, slik vårt eget liv også kan deles inn i årstider. Handlingen er kanskje ikke for alle, og filmen går i et rolig, mediterende tempo. Filmen er nesten ribbet for dialog, men Kim Ki-duk klarer å formidle følelser gjennom håndbevegelser, blikk og symboler. Om det finnes filmer som transcenderer mediet er dette en av de sterkeste kandidatene gjennom tidene!

2. In the Mood For Love (Wong Kar-Wai, 2000)

2000-tallet åpnet med det som skulle vise seg å være en av de beste filmene som kom ut i løpet av tiåret; In the Mood For Love. Med glidende kameraføringer, rødtoner og et musikkspor som fortsatt hjemsøker mine drømmer klarer Wong å skape en feberhet romanse jeg aldri har sett maken til. Filmen er satt til 1962, Hong Kong og er et melankolsk tilbakeblikk på en by som har gjennomgått vannvittige endringer. Tony Leung og Maggie Cheung er to av de beste skuespillerne vi har fra den østlige delen av kloden og gjør her kanskje sine beste roller noensinne.

3. Nobody Knows (Hirokazu Kore-eda, 2004)

Fra en av Japans mest spennende regissører i dag kommer filmen Nobody Knows. Den er basert på en sann historie ("The West Sugamo 4 Abandoned Children Incident") om fire barn som ble forlatt av sin mor i en leilighet i Tokyo. Hirokazu Kore-eda får virkelig utbytte av sin dokumentarisktiske stil og de improviserte rolleprestasjonene fra de uprofesjonelle barneskuespillerne er kanskje noe av det sterkeste jeg har sett. Jeg har ikke sett en film som på samme måte lar oss seere se gjennom et barns øyne på denne måten. Poesi og realisme har sjeldent vært så tett knyttet sammen.

4. Hunger (Steve McQueen, 2008)
IRAs fanger bestemte seg i 1981 for å sultestreike for sine rettigheter, og filmen Hunger er en poetisk fremstilling av den virkelige hendelsen. Steve McQueen er videokunstner, noe som gjenspeiles i de lange tagningene og mangelen på musikk. Men til tross for dette klarer han å skape en klaustrofobisk og engasjerende film som overbeviste meg om at sult er en av de forferdeligste måtene å dø på. Skuespillerne er underlagt historien, men glimter til med en scene der kamera står stille i rundt 20 minutter - i en samtale mellom en prest og en fange. Hunger er rå, men samtidig vakker. Menneskelig og umenneskelig på en gang.

5. Taxidermia (György Pálfi, 2006)

Øst-europeere har en flott tendens til å se tilbake på historiens forferdeligheter med et humoristisk blikk, og Taxidermia fra Ungarn er intet unntak. Vi følger bestefar, far og sønn gjennom tre viktige tidsepoker i Ungarns historie. Alt med en beksvart, herlig humor. Men også symboler og absuditeter som fikk meg til å researche Ungarns historie etter at filmen sluttet. Taxidermia har spisekonkurranser der vinneren får en tur til Norge, unge, seksuelt frustrerte soldater som har sex med griser og utstopping av mennesker. Filmen blir dermed for spesielt interesserte, men om du har mage til det er Taxidermia er en opplevelse som vil slå deg i bakken.

Ja, det var det. Synes du jeg er for anti-amerikansk? Eller kanskje bare elitistisk? Legg inn dine egne lister! Kommentarfeltet her kan brukes, e-post til novanoir[alfakrøll]radionova.no er veldig greit og lista di teller selvsagt inn på den endelige lista.

Sjekk også ut tidligere lister fra redaksjonens medlemmer:
Gøte Strindler - Hanne Jakobsen

Hannes topp-5-liste

Som kjent skal tiårets beste filmer kåres - men i tillegg vil vi gjerne få presentert de enkelte redaksjonsmedlemmenes favoritter fra "the Noughties". Hver uke frem til kåringen vil du derfor få presentert våre personlige toppfilmer.

Synes du det er urettferdig? Legg inn dine egne lister! Kommentarfeltet fungerer ypperlig, e-post er også knall - og alle lister teller selvsagt inn på den endelige lista.

Denne gangen er det Hanne Jakobsens tur til å presentere sine høyest rangerte filmer:

1. Donnie Darko
Da 2000-tallet begynte, var jeg 13 år - og dermed har stort sett alle mine filmopplevelser skjedd dette tiåret. Den første filmen jeg ble slått i bakken av, var Donnie Darko. En fascinerende opplevelse jeg ikke klarte å legge fra meg, og som jeg trengte et par gjensyn med før jeg forsto. "Why do you wear that stupid bunnysuit?" er en replikk levert med det mest sinnsyke blikket jeg har sett fra noen på film. Favorittfilmer må etter min mening velges ut fra personlige opplevelser, og Donnie Darko kan defineres som mitt første, betydningsfulle møte med film - som gir den en garantert plass på lista.


2. The Lord of the Rings
Er det mulig å si noe meningsfylt om kvaliteten på LOTR-trilogien som ikke allerede er sagt? Jeg tror ikke det, så dermed blir min kommentar ganske enkelt: pur nytelse.



3. Låt den rätte komma in
Min fascinasjon med vampyrer strekker seg langt tilbake, men at den skulle kulminere i de svenske forsteder hadde jeg ingen anelse om. Låt den rätte komma in er den perfekte skrekkfilm - fantastisk skummel, uforståelig, og med det lille ekstra. I denne filmen er det det såre og vakre vennskapet mellom de to barna (i gåseøyne?) som pusher den fra å være en skummel film om noe sært til å bli en vakker film om noe viktig. Dette er gaven jeg skal gi til alle Twilightfans - you don't know what you're missing.


4. Hunger
Hunger ble meg anbefalt, men jeg gikk inn og så den med mye skepsis - ikke min greie, tenkte jeg. Etter rundt seks minutter sluttet jeg med alt jeg drev med, sluttet og prate og bare stirret den resterende drøye timen. Hunger, historien om de sultestreikende irene som kjempet for uavhengighet, er et kunstverk av en film, som griper deg i hjerterota. Du blir fascinert, engasjert, frastøtt, forelsket og hatefull - for å nevne noen. Steve McQueen har laget et mesterverk jeg ikke ble kvitt, og som jeg rett og slett ikke ønsker å prate om med noen - bare for å ikke ødelegge opplevelsen.


5. Spirited Away (Chihiro og heksene)
Spirited Away var mitt første møte med Studio Ghibli, som senere har blitt en enorm kilde til gode stunder. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke forstod "greia" første gang - den japanske fortellerteknikken krever litt tilvenning når man er fødd opp på Disneys relativt simple historier. Men fortellingen om lille Chihiros eventyrer er langt mer fantastisk og engasjerende enn Disney, og det er det fremmede som gjør filmen til et nytt, lite underverk hver gang jeg ser den. Legg på en drage og spøkelser, og jeg er solgt.


Sjekk også ut tidligere lister fra redaksjonens medlemmer:
Gøte Strindler

Gøtes topp-5-liste:

Fordi verden (dessverre) er demokratisk, kan ikke vi i redaksjonen få med alle våre favorittfilmer på den endelige topp 10-lista over tiårets filmer. Det syntes vi var for ille, og dermed bestemte vi oss for å legge ut våre egne topp 5-lister på bloggen. Les, nyt, lær og - om du synes smaken vår suger - skjell oss ut i kommentarfeltet (PS: Det er også lov til å rose).

Først ute er Gøte Strindler, vår eminente journalist og deltidstekniker:

1. Lord of the Rings – Fellowship of the Ring, Two Towers og Return of the King
Første plassen min trenger egentlig ikke noen argumenter for

hvorfor den havner der den havner. Alle vet hvilket storslagent episk prosjekt disse tre filmene er, alle vet hvor mange Oscar de vant (4 til Fellowship, 2 til Two Towers og 11 til Return of the King = 17 til sammen) pluss et utall andre priser, hvor mye penger de spilte inn, hvor mange stjerner osv. Alt dette spiller egentlig ikke noen rolle for meg; det var selve opplevelsen som var så stor som gjør at den ender opp på første! Takk Peter Jackson. Nuff said!

2. Cidade de Deus (City of God)
Det blir ikke bedre og kulere enn dette. Historien er utrolig fengende, karakterene er det så mange av og alle er noe man kan tro på. De er samtlige fascinerende, og alt er bundet sammen av en fortellerteknikk som Tarantino bare kan drømme om. Portugisisk tok en pallplassering i vakreste språk . Og for å gjøre det bedre så er det bygget rundt den faktiske historien fra favelaen i Rio. Drug dealers are king. Old man = 30 years old. Fantastisk!


3. Waking Life
Den første filmen hvor alt var rotorscoping. Jeg elsker denne filmen; den går igjennom masse tanke-eksperimenter på en måte som får det til å sitte inne i hodet ditt. Jeg fikk mer ut av denne filmen på under to timer en jeg fikk ut av et helt semester med exphil. I tilleg til dette bindes alt sammen av et såpass fascinerende tema som drømmer. Det er et filosofisk koltbord med fantastiske bilder og musikk og ikke minst ALT ER NYTT; det er en form jeg ikke hadde sett før.


4. District 9

Jeg har gått å lengtet etter en sci-fi film jeg virkelig kan elske. Og så kom den, gitt. Blandingen mellom slummen i Sør-Afrika (se Tsotsi og Jerusalema) og legg på en godt forklart fremtid. Legg på utrolig kule romvesener og den beste åpningen på en sånn type film som noensinne er laget. Sinnsyke actionsekvenser; som jeg kan være enig om at er i overkant mye; men de er i gjengjeld morsomme og kjempebra laget. Store skuespillerprestasjoner. Kjempegøy og et kick til mennekset = the real bastard of the verse.

5. Royal Tenenbaums

Dette er nok den mest personlige filmen jeg har på topp-5-lista mi. Helt fra åpingen på denne filmen med en versjon av Hey Jude i orkesterform var jeg forelsket. Dette er filmen jeg setter på når jeg er lei meg og vips, så er jeg ikke det noe mer. Karaktergalleriet er det beste jeg har vært borti; fra Royal himself til Eli Cash og selfølgelig Bill Murray som Raleigh og ikke minst Pagoda; men her skulle jeg ramset opp alle….og vet du hva? Det gjør jeg: Etheline, Chas, Margot, Richie, Chas….nei jeg trenger ikke det; men de skulle alle vært med…..alle sammen . De er rare og fantastiske og totalt dysfunksjonelle….genier hel gjengen. Mark Mothersbaugh ble min favoritt komponist og all musikkener genial……Wes Anderson er igjen et geni med sin egne stil….. ”I always wanted to be a Tenenbaum”

Ukens kinoanmeldelser uke 48

Det er fredag, og dermed guider vi deg tradisjonen tro gjennom hva du burde bruke ditt hardt tjente studielån på. Apropos studier så nærmer det seg eksamen med skummel fart for oss i Nova Noir også - og det reflekteres dessverre i hvor mange filmer vi får sett. Denne uken ble det bare 2/5, men vi lover å komme sterkere tilbake snart!

Men hva synes vi så om de to?

The Final Destination 3-D Anmeldt av Fredrik Guneriussen

Stuntmann David R. Ellis (Snakes on a Plane, Final Destination 2) serverer oss den originale Final Destination-filmen i en ny stunt,- og effektoppgradert versjon. Ja, historien er såpass lik at den nærmer seg en remake. Nick O'Bannon får syner av et racerbilløp som går skeis, og han tar med sine venner og flykter fra åsstedet som blir totalvraket. Ungdommene lurte døden, men døden liker ikke å bli lurt og prøver å få has på de overlevende i resten av filmen.

The Final Destination baserer seg i stor grad på 3-D effekten som overraskende og innovativ, men filmen i seg selv blir for forutsigbar og rett og slett kjedelig. Skuespillerne er forferdelige, historien dårlig og filmen en eneste stort rot. Anbefales kun for gutte/jentegjenger i 14årsalderen.

Karakter: 3/10


Luftslottet som sprengtes Anmeldt av Fredrik Guneriussen

Lansering og distribusjon såpass tett opptil de foregående filmene er et genialt salgstriks. Men den tredje filmen i Stieg Larssons Millenium-trilogi baserer seg i altfor stor grad på de tidligere filmene. Historien fungerer KUN om du har sett eller lest de første to installasjonene! Når det er sagt er skuespillet solid og det er deilig å se Noomi Rapace tonet litt ned og mer menneskelig enn tidligere.

Bildene er pene og manuset relativt tight, men for anmelderens del ble det litt for mye oppnøsting av tråder, bla-ing i ark, telefonsamtaler og byråkrati. Og alt for lite krim. Men dette er en film som må sees i sammenheng med de andre, og historien fortjener kanskje en såpass omstendig avslutning? Men som enkeltstående film blir Luftslottet svak.

Karakter: 6/10

Hør anmeldelsene på nettsidene til Radio Nova - sendingen gikk den 26. november.

God kino!

OsloKino har denne helgen også premiere på Skoleklassen, Five Minutes of Heaven og Delta.

Dokumentariske tilstander

Michael Moore er kinoaktuell med Capitalism – A Love Story, Ingvar Ambjørnsen skal snakke ut om seg selv i den kommende Den hvite niggeren og i skrekksuksessen Paranormal Activity

tas alle knep i bruk for å viske ut skillet mellom virkelighet og fiksjon der den utgir seg for ekte vare.

Historier fra virkeligheten overgår ethvert filmmanus og torsdag klokken 10:00 skal Nova Noir vie sendingen til dokumentarfilm.

Tune inn på FM 99,3 torsdag klokken 10:00 for en smakebit av den virkelige verden.

I Encirclement – Neo-Liberalism Ensnares Democracy utforsker regissør Richard Brouillette hvordan multinasjonale finansmenn, tenketanker, IMF, Verdensbanken og politikere har skapt et virtuelt globalt skyggeparlament som stripper nasjoner for kraft og gir ressurser til det private markedet. Den prisvinnende filmen vises under Oslo Internasjonale Filmfestival og Nova Noir får besøk av Brouillette i studio.

Dagbladet sjekket for en tid tilbake siden hvordan norske filmanmeldere vurderer norsk film – og der troner dokumentaren med de desidert beste terningkastene. Fortjent eller ikke: det krever en nærmere titt. For hva vet du egentlig om norsk dokumentarfilm? Vår reporter Hanne Jakobsen har tatt et dykk ned i norske fortellinger fra virkeligheten.

Signert den anerkjente fotografen og musikkvideoregissøren David LaChapelle, forteller Rize oss om to beslektede subkulturer innenfor dans i Los Angeles: Clowning og Krumping. Radikalt, levende og energisk er stikkord for danseformer som har fått enorm betydning for svarte samfunn på flere plan: Som spirituelt og kunstnerisk uttrykk, som alternativer til gjengkriminalitet og som grobunn for samhold. Gøte Strindler forteller deg mer om Rize.

I tillegg skal vi guide deg gjennom noen av ukens kinopremierer: Vi tar et kritisk blikk på 3D-skrekk i The Final Destination 3D og vi har sett siste del av Stieg Larssons Millenium-trilogi, Luftslottet som sprengtes.

Så skru inn radioen på FM 99, 3 eller klikk deg inn på www.radionova.no/lytt klokken 10:00 torsdag morgen. Reprise fredag 08:00 samme sted.

Nova Noir – Film er best på Radio Nova, FM 99,3

Leger og bart

Filmens verden er aldri uten begivenheter, og her er noe av det mest interessante som har skjedd i det siste:


- Knut Erik Jensen lager film om Mads Gilbert - en av de to legene som rapporterte fra Gaza i fjor vinter. Meget spennende, særlig fordi Gilbert ikke er kjent for å la konvensjoner og "politisk korrekthet" moderere utsagnene noe videre.

- New Moon slo IKKE The Dark Knight på inntjening i åpningshelgen. Nova Noir trakk et lettelsens sukk. Ikke at det ikke er lov til å like New Moon - men den skal da bøtte meg ikke tjene mer enn den filmatisk og dramaturgisk brilliante Dark Knight (PS: Dette er også et hint om at New Moon sannsynligvis ikke sniker seg inn i topp-10-lista vår..)

- Barten til Michael Cera er helt utrolig schtøgg.

- Burma VJ, det nordiske samarbeid med blant annet Torstein Nybø som produsent, er på shortlista til å bli Oscarnominert til årets dokumentar. Det betyr at den er blant de 15 som kjemper om én av de fem nominasjonene - som igjen skal kjempe om statuetten. Kanskje ikke kjempesannsynlig at den vinner (hvorfor ikke? Hør på sendingen på torsdag kl 10, så får du svaret!), men allikevel en verdig plassering.

- Film er som kjent fortsatt best på radio.

- Traileren til Tomme Tønner, Norges nye gangsterkomedie, er ute og ser lovende ut. Vi gleder oss i hvert fall. Dessuten havnet opptil flere av våre redaksjonsmedlemmer uforvarende oppi filmingen i sommer, med det resultat at filmen kommer til å granskes med lupe etter kjente rygger og bakhoder. Ingenting er som litt ekstra PR!

Mer har skjedd, og mer skal skje, men her fikk du en liten oppdatering på noe av det som er interessant akkurat nå. Det fine med film, er at det aldri slipper opp for stoff.

Og på tale om:

Er det noe du vil vi skal se nærmere på - enten her eller på radioen? Har du et eller annet du synes er kjempeinteressant, og som du tenker "Hvorfor har ikke noen egentlig laga et innslag om det ennå?" Gi oss beskjed, da vel - her, på Facern, på e-post eller via ropert (det siste er minst anbefalt) - så skal vi se om vi ikke får gjort noe med det.

Ukens kinoanmeldelser uke 47

Sent, men godt, er det noe som heter. I disse konkurransetider tar ting litt tid, men her kommer endelig ukens kinoanmeldelser fra Nova Noir - i bloggform.

(Konkurransetider, sier du? Hva betyr det? LES HER)

Alt for Henne (Pour Elle) Anmeldt av Christian Teisnes
Regi: Fred Cavayè

Hverdagsidyllen brister for Lisa & Julien når Lisa blir dømt for mord. Julien innser de kalde fakta og blir besatt av tanken på å befri sin kjære bak murene.

Alt for henne er en drivende god fransk spenningfilm og skuespillerne leverer med et stort følelsesregister. Det er spenning og nerve hele veien i filmen som balanserer mellom familiedrama og action.
Karakter: 7/10


Los Bastardos Anmeldt av Christian Teisnes
Regi: Amat Escalante

Vi blir kjent med Jesús og Fausto i denne utfordrende filmen som berører forholdet mellom Usa og Mexico. Los Bastardos er en kompromissløs skildring av et samfunn som er på vei mot moralsk forfall.

Hvis du føler at du trenger å få trimmet litt på hjernebarken så er Los Bastardos et godt alternativ. Den beveger med sitt formspråk og er utvilsomt en av årets sterkeste filmer.

Karakter: 9/10


The Twilight Saga: New Moon Anmeldt av Hanne Jakobsen
Regi: Chris Weitz

Historien om vampyren Edward og den dødelige Bellas forhold fortsetter, men denne gangen er det trøbbel i paradis. Edward stikker av, Bella søker trøst hos sin gode venn Jacob - men det er noe som ikke helt stemmer.

New Moon er en film ene og alene for fansen. Twilightfantastene vil finne bøttevis med underholdning her, men for alle andre er dette klissete såpeserie med dårlig skuespill, platt manus og en sakte og forutsigbar handling.

Karakter: 3/10


Hør alle anmeldelsene i sin helhet her - sending 19/11-09
Nova Noir - film er best på kino.

I tillegg har følgende filmer premiere: Fryktelig lykkelig, I skyggen av varmen og Rød som himmelen

Hjemmekino, Natalie Portman og filmfestival

Nova Noir tar over morgenshowet på Radio Nova FM 99,3 torsdag klokken 10:00 og nok en gang serverer vi filmstoff for enhver smak:

• Hjemmekino er noe alle har lyst på. Et eget rom med massiv prosjektor og lærett, de feteste høytalerne så lyden slår deg en halvmeter tilbake når de rumler, stressless stoler med koppholder og stilrent interiør med favorittfilmene i plakatform på veggene. De fleste av oss handler ikke på disse lystene og prioriterer andre ting. Men noen har tatt første skrittet og kjøpt seg en liten prosjektor eller en billig surround anlegg og det kan være det starten på en dyr hobby; en lidenskap. Gøte Strindler har møtt Bjørn Erik Forberg. Han driver NORCIN, som bygger hjemmekinoer for private og selskap over hele landet. Han har vært involvert i de råeste hjemmekinoene som finnes her i landet og forteller om hva et bra anlegg kan by på og hvordan miljøet fungerer.

• Hun ble oppdaget som modell i en alder av 11, men gikk raskt over til skuespill og filmdebuterte i Luc Bessons kritikerroste «Leon» i 1994 før hun for alvor ble verdenskjent i rollen som Padme Amidala i den siste Star Wars-trilogien. Hun har fullført en bachelorgrad i psykologi ved Harvard. Hun snakker engelsk og moderne hebraisk, fransk, tysk og japansk, og kan litt spansk. 2. juledag er hun er klar for norske kinoer både forann og bak kamera i den romantiske «New York, I Love You» hvor 11 regissører forteller sine små historier fra The Big Apple. Siren Løkaas forteller deg mer om israelskfødte Natalie Hershlag, bedre kjent under kunstnernavnet Natalie Portman.

• 19. – 29. november går årets Oslo Internasjonale Filmfestival av stabelen. Et blikk på programmet tilsier at det blir utfordrende å sjonglere eksamenslesing og kinoturer med en meny bestående av blant annet midnight/grindhousefilmen «Bitch Slap», «Double Take» hvor Hitchcocks filmer settes opp mot samtidens kalde krig, animasjonseventyret «Fantastic Mr. Fox», Hanekes Gullpalme-vinner «Det hvite båndet» og Heath Ledgers siste rolle i «The Imaginarium of Doctor Parnassus». Vi får festivalsjef Tommy Lørdahl i studio for å snakke om både program og gjester.

I tillegg anmelder vi premiereklare kinofilmer: Den franske thrilleren «Alt for henne», utilslørt hverdagsrealisme blant illegale immigranter i «Los Bastardos» og vampyrsagaen «Twilight: New Moon».

Så skru inn radioen på FM 99, 3 eller klikk deg inn på www.radionova.no klokken 10:00 torsdag morgen. Reprise fredag 08:00 samme sted.

Fikk du ikke med deg sendingen? Her kan du få med deg de fem siste sendingene.

Nova Noir – Film er best på Radio Nova FM 99,3

Hva er tiårets beste filmer?

Nova Noir anmelder ukas filmer hver eneste torsdag på FM 99,3. Men vi er lei av å høre vår egen stemme. Og da Nova Noir en sen høstkveld bestemte seg for å kåre den beste filmen som har kommet ut på 2000-tallet var det glassklart.

Nova Noir trenger din hjelp!

Hva mener DU er den beste filmen som har blitt laget mellom 2000 og 2010? Det beste kan bety mye, og du selv kan legge hva du vil i det. Den feteste, søteste, morsomste eller den filmen som gav deg den mest stemningsfylte kinoopplevelsen? Ja, rett og slett den filmen du liker best. Etter inngangen til den nye milleniumet.

Lista vil bli publisert under julesendingen til Nova Noir, en to timer lang filmorgie den 17. desember. Tune inn da - det blir mye ekstra gøy den morgenen.

OG IKKE MINST:

Den sendingen trekker vi ut én vinner blant de som har sendt inn sine forslag til oss.

Premien blir et visst antall av filmene på lista - kanskje 1, kanskje 3, det vites ikke ennå.

Men i alle tilfeller - om du har åpenbare hull i filmsamlingen din, eller, enda viktigere, du føler sterkt for at akkurat den filmen MÅ med på lista over årtiets filmer - så la din stemme bli hørt!

Du har tre muligheter for å stemme:

1. Send en SMS med kodeord NOVA og filmen(e) du vil stemme på til 2030. Max 10 filmer.

2. Kommentér på denne posten - igjen max 10 filmer.

3. Send oss en e-post på novanoir(at)radionova(punktum)no, med det samme innholdet.

Så la din filmrøst runge, og få akkurat din film inn på lista! Resultatet får du i julegave fra oss i Nova Noir.

Måtte de(n) beste filmen(e) vinne!

Ukens kinoanmeldelser uke 46

Det er igjen torsdag, og det er igjen på tide å finne veien til nærmeste kinosal. Som vanlig hjelper Nova Noir deg i villnisset av filmer å velge mellom - og her er det vi mener du burde se:

Couples Retreat Anmeldt av Roger Grosvold

Fire vennepar reiser til et luksuriøst hotell hvor det ene paret tenker jobbe med ekteskapet mens de andre planlegger å kose seg i sola. Men snart oppdager de at deltakelsen i par-terapien er alt annet enn frivillig.

«Couples Retreat» er Hollywood på sitt verste – Null kontakt med den virkelige verden og klisjéer like klamme som fluepapir, uinspirerte skuespillere og familieverdier som minner en klissen Kelloggs Cornflakes-reklame. Se den eventuelt gratis på TV, men det uansett 2 timer du aldri får tilbake.

Karakter: 2/10


2012 Anmeldt av Christian Teisnes

Jackson Curtis (John Cusack) skjønner at verden er i ferd med å gå under etter et møte med den eksentriske regjeringsmotstanderen og radiomannen Charlie Frost (Woody Harrelson). Han kjemper for familiens og sin egen overlevelse, samtidig som jorden under bena hans er i ferd med å gå i oppløsning. Året er 2012 og mayakalenderen går mot slutten. Jordens indre koker og det topphemmelige Institute for Human Continuity har en plan for å sikre menneskehetens eksistens. Dessverre kan de ikke redde hele verden.

2012 er en vanvittig underholdende katastrofefilm fra Roland Emmerich. (Independence Day, The Day After Tommorow). Den sprenger grenser når det gjelder spesialeffekter og det hele er konstant over the top. Her skal det underholdes og 2 timer og 30 minutter raser avgårde fortere enn du klarer si sprengstoff og fenghette. John Cusack gjør en god rolle og klarer delvis å holde bakkekontakten i denne heseblesende actionfilmen. Det som trekker ned er en skuffende parodisk Woody Harrelson i rollen som Charlie Frost og et par scener som blir for vanskelig å svelge rått. Dette er ren underholdning for alle pengene og bør definitivt oppleves på kino for den beste seeropplevelsen.

Karakter: 8/10


Capitalism: A Love Story Anmeldt av Hanne Jakobsen

Michael Moore er tilbake, og er denne gangen sint på kapitalismen som system. Dokumentaren går gjennom kapitalismen, finanskrisen og ser på hva dette har gjort med den jevne amerikanske borger - som vanlig kommentert av Moore selv.

Det lages sjelden uviktige dokumentarer, og det er ikke tvil om at Capitalism: A Love Story også har et budskap det er verdt å legge merke til. Dessverre kommer filmen godt over et år for sent. Finanskrisen er kjent stoff, og Moore klarer ikke å gjøre dette verken poengtert eller nyskapende. Mannen selv blir for mye show, selv om noen av kommentarene fortsatt får deg til å humre. Det som redder filmen er enkelthistoriene og de få overraskende faktaene han kommer med, som fortsatt er interessante og viktige. Men i det store og hele er dette en film som ikke forteller deg noe nytt - og dermed feiler i sin grunnleggende hensikt.

Karakter: 5/10


Som vanlig kan du høre anmeldelsene i sin helhet på Nova Noirs hjemmesider.

God kinohelg!


I tillegg har Tokyo Sonata og Julenatt i Blåfjell premiere denne uken. Sjekk ut mer om filmene på OsloKino sine hjemmesider.

Oh, it was all kinds of fastness, I can assure you!

Tidsklemma kan ta de beste av oss, og som kjent er ikke november og desember de beste månedene for studenter. Dermed får vi en endring i programmet fra det som ble annonser på forrige ukes sending. (Har du ikke hørt den? Sjekk ut Radio Novas hjemmesider!)

Norsk dokumentarfilm blir midlertidig utsatt, og Roger Grosvold kommer sterkt inn og gir deg et innblikk i tilblivelsen og historien til den nydelige LSD-aktige Alice in Wonderland. Det er et innslag som gikk ut i forrige uke - men Nova Noir stiller opp og gir deg Hattemakeren og kaniner i vest denne uka i stedet.

Kjenner du ikke igjen sitatet i tittelen, forresten? Sjekk i så fall ut bøkene Alice in Wonderland og Alice Through The Looking Glass. Lett et par av de beste bøkene noensinne - men pass på å lese de på engelsk.

Men er du dokumentarfan? Fortvil ikke!

Norske dokumentarer kommer på Nova Noir om to uker - nærmere bestemt den 26. november.
*Hva er spesielt med norske dokumentarer?
*Hvilken film er Norges eneste Oscarvinner? (Hint: det er en dokumentar)
*Og hva er Norges viktigste dokumentarfilm?
Dette er bare noe av det du får høre mer om om om 14 dager.

Hold deg på FM 99,3 eller sjekk ut sendingene på nettet om du ikke bor i hovedstaden - det blir mye bra fremover!

Den store kinodagen!!

Om det er noen der ute som ikke vet hva de skal gjøre i dag så er svaret klart; Gå PÅ KINO! Halv pris på masser av filmer rundt om i hele landet! Jeg (Gøte) vil anbefale til dere i oslo:
Aladin
District 9
Looking for Eric
Sin Nombre
UP!
Zombieland

Men det er mye annet bra som går - bare sjekk her. Om dere kan så ta sjangsen! Jeg er desverre på jobb; ellers så hadde jeg sittet klistret i dag.

I fjor så bestemte jeg og Hanne at vi skulle ta alle Ringenes Herre filmene i en sitting og det er også på programmet i år. Om du tør så anbefaler jeg dette minst en gang i livet og storsalen på Coloseum er et greit sted å gjøre dette på. Vær forsiktig med hvor du setter deg; se deg rundt og hvis du ser noen som er under 20 så gå et annet sted for de blir jævlig slitsomme mot slutten av Atter en Konge i 9-10 tida dagen etter når du har sitti der i alt for mange timer allerede. Om du er under 20; vær så snill å hold kjeft selv om du har fått i deg litt for mye red bull!

Kos dere!

Ukens kinoanmeldelser uke 45

Det er fredag, og det betyr kino for mange av oss. Men hva skal man se? Hvordan skal man velge? Nova Noir hjelper deg så gjerne!

Her har du oversikten over hva vi mener du burde bruke kinopengene dine på denne uken:

LAW ABIDING CITIZEN Anmeldt av Roger Grosvold

Clyde Shelton (Gerard Butler) sverger hevn mot både sin families mordere og rettsapparatet som sviktet ham. Men hvordan klarer han å fortsette sitt hevntokt når han selv sitter bak lås og slå?

Law Abiding Citizen retter solid kritikk mot rettssystem og moral samtidig som den holder et høyt spenningsnivå hele veien gjennom med sin katt og mus-lek. Filmen gjør en genistrek ved å antyde de voldeligste scenene fremfor å vise det i klartekst og samspillet mellom Gerard Butler og Jamie Foxx sitter som et skudd. Mot slutten tar action over for den kritiske brodden, men Law Abiding Citizen er uansett verdt kinobilletten.

Karakter: 8/10


MAN TENKER SITT Anmeldt av Roger Grosvold

Sebastian er et enebarn på 11 år som bor sammen med sin mor i en liten forstad i Sverige. Her observerer han nabolaget omkring ham og gjennom hans øyne og betraktninger blir vi vitne til grumset som ligger bak fasaden.

Man tenker sitt er så lavmælt til tider at den blir kjedelig. Filmens største problem er at den har ingen egentlig handling å vise til og karakterutviklingen er lik null og det er . Kun enkelte nydelige kameraføringer og bildeutsnitt berger Man tenker sitt fra å bli en gjennomført selvhøytidelig, kvasiintellektuell og søvndyssende filmopplevelse.

Karakter: 2/10

A SERIOUS MAN Anmeldt av Fredrik Guneriussen

Larry Gopnik bor i en typisk amerikansk forstad med kone, barn og et mattegeni av en hjelpeløs onkel. Han jobber på universitetet med elever han ikke skjønner seg på. Barna hans vil bare ha ham for hans penger. Når forholdet til kona sakte forverres glir Larry sakte ned i selvhat og depresjoner. Alt sett med Coen-brødrenes svarte humor.

A Serious Man er Coen-brødrenes komiske comeback etter den noe ustablie Burn After Reading. Og også den jødiske komediens retur etter at Woody Allen har flyttet til Barcelona og Seinfeld fortsatt sitter igjen på 90-tallet. Ha det bra til politisk korrekt hvit komikk og et rungende velkommen tilbake til Coen-brødrene!

Karakter 8/10


SIN NOMBRE Anmeldt av Hanne Jakobsen

Gjengmedlemmet Casper og tenåringsjenta Sayra slår seg sammen på togreisen fra Guatemala, via Mexico og på vei mot USA. Deres reise danner bakgrunn for et vennskap, og for problemene som er på vei til å innhente Casper.

Sin Nombre har ikke tidenes mest originale handling. Det som gjør denne filmen bedre enn de fleste i sin sjanger, er derfor realismen. Filmen går tettere, føles mer ekte og dramatikken er verken overdådig eller pretensiøst. Det blir et godt, og viktig, innblikk i et av de store temaene innen immigrasjon i verden i dag.

Karakter: 7/10


NB! Samtlige anmeldelser kan høres i sin helhet på Nova Noirs hjemmesider - sending 05/11/09


I tillegg til disse har A Christmas Carol, Jeg elsket henne, Kaos i landsbyen, Land of the Lost og Saw 6 premiere denne uken.

OIFF - uten ambisjoner?

Tema kom opp i redaksjonen her om dagen: Hvor blir det av Oslo Internasjonale FilmFestival? I skrivende stund er det skarve to uker igjen til oppstart, og ingenting skjer, i hvertfall ikke på nettsidene deres. Der ligger det link til fjorårets program, samt oppfordring til å følge festivalen på twitter, Facebook osv.

Er det bra nok?
Dessverre.

Det er flott at Oslo har en "internasjonal" filmfestival, men hvordan skal man kunne fronte noe slikt uten program 14 dager før start? Folk flest trenger tid til å planlegge. Sett for eksempel at de klarte en bragd av typen da Kosmorama i Trondheim nesten klarte å få Steve Buscemi til byen. Selv om han avlyste i siste øyeblikk (tidenes skuff), var mannen et trekkplaster i lange tider - OG man får anta at flere enn én havnet inn på programmet til festivalen på grunn av trekkplasteret, og sånn fikk med seg en flott kulturopplevelse eller to. Stikkordet er PR og forberedelser. Vi trenger heller ikke gå utenfor byen, om vi vil ha eksempler: Film fra Sør og også til en viss grad Skeive Filmer var flinke til å fronte seg selv opp mot festivalstart.

Så kan vi jo filosofere: er hele tre festivaler litt mye for en by som Oslo på like mange måneder? Er publikum film-mette og/eller blakke?

Nova Noir sier NEI og stemmer for mer festival, oftere og med et program som er verdt å bruke penger på.

Kom igjen, OIFF! Vi venter i spenning.