fredag 18. desember 2009

Ukens kinoanmeldelse: AVATAR

Vi har hørt mye om den nye James Cameron filmen de siste månedene. Vi har hørt om 12 år med venting. Vi har hørt om helt ny 3D-teknologi. Vi har hørt om den dyreste enkeltstående filmen noensinne. Alt dette var i hodet mitt da jeg gikk inn i salen, senket meg ned i stolen og setter på brillene. 2 timer og 41 minutter senere kom jeg ut og det var allerede et savn inni meg. Jeg ville gå inn igjen og oppleve det hele en gang til. Jeg mener det er et problem hos mange anmeldere at de er for profesjonelle. De lar seg sjelden rive helt med. De skal alltid bryte ting ned i biter og kommentere. Dette er selvfølgelig både bra og logisk; men på den måten er det ofte vanskelig å destillere den rene gleden ut fra anmeldelsene. Den helt personlige opplevelsen.

AVATAR er fantastisk. Det er et eventyr på massiv skala. Hver og en av oss har forhåpentligvis noen få opplevelser i livet med et eller annet medium som setter standarden for alt annet. Som forandrer deg på en måte. Som er såpass stort at man har tårer i øynene og gåsehud. Hvor man blir hekta etter en gang. AVATAR er nå en av disse opplevelsene for meg. Jeg er hardcore SF-fan, jeg har sett masse film, jeg er glad i action, kjærlighet, visuelle nytelser, eventyr, hardware, osv; for en som meg er AVATAR heroin.

For alle andre som ikke er som meg: Jeg tror denne filmen vil være en stor opplevelse for dere også. Jeg skal ikke snakke om spesifikke punkter i filmen. Bare komme med en rungende oppfordring til å gå å se den. Den er stor, den er vakker den er på noen måter revolusjonerende. Jeg lo, måpte, gråt og var helt og holden med på reisen. Jeg drømte til og med om filmen når jeg kom meg til sengs den kvelden. Jeg skal se den igjen i kveld!

Jeg vet at dette nødvendigvis ikke er en av de beste anmeldelsene du har lest, den er ikke velformulert og snakker ikke om forskjellige aspektene i filmen. Det eneste jeg håper du husker etter å ha lest dette er at minst en person i denne verdenen ble glad i en fantasi som ikke var hans egen. Fantasien presentert av James Cameron satte seg i margen til en person og ble en del av hans sammensurium av umulige drømmer. Filmen ble noe magisk i 2 timer og 41 minutter for en person.

Det håper jeg er nok til å få deg på kino.

Karakter: 10/10

1 kommentar:

  1. 7/10...

    3d er no oppskryt, hvertfall på colosseum. ødela kinoopplevelsen min litt.
    filmen begynte å dale litt ned i midten, men tok seg heftig opp i sluttminuttene, og det er det som redder den i mine øyne.

    SvarSlett